Hallway Halleluja!

Jeg holder nå på å planlegge gangen min og jeg er helt forelsket. Det føles litt sånn Hallway Halleluja. Deler ukens Interiør ønskeliste som er fra ROOM21. Det eneste er at jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hvilken sjenk jeg skal velge da. Hvilken liker du best? Har lagt ved linker til produktene under. Aaaaaah…. jeg drømmer meg bort. Har allerede brukt alt for mye penger på nye møbler nå, så dette blir neste runde. Klarer nesten ikke å vente.

Hallway halleluja

Cutter Hattehylle i Teak// Romina Dørmatte // Dots Fra Muuto//Storm Skap Hvit// Double Loop Henger// Abstract P2 skap Pudder // Tica Copenhagen skohylle

Minimalisme – fokuser på det som er viktig

Det er så mye jeg har lyst på. Men jeg har lovet meg selv denne gangen at jeg nekter å ha for mye møbler inn i mitt nye hjem. Jeg elsker minimalisme for det gir meg ro og evenen til å fokusere på det som er viktig. Derfor er det enda mer viktig for meg at det jeg velger må være ting jeg virkelig elsker. Alt annet blir kastet, solgt eller gitt bort.

Jeg har i hvertfall kastet og gitt bort så ekstremt masse at det nesten er flaut. Noe som får meg til å tenkte på hvor mye vi faktisk eier som vi ikke bruker. Den letteste måten å holde ting ryddig på er jo å ikke ha for mye. Jeg er ikke tilhenger av en maksimalistisk stil, for det kan fort virke rotete og det er vanskelig å holde ting rent da. Jeg merker også at når man har færre ting, så setter man så utrolig stor pris på det man har. det gjør  i hvertfall jeg. Så nå er jeg skikkelig i tenkeboksen om hvilket ståskap jeg skal ha til gangen. Begge er så fine at jeg nesten dør, men jeg kan bare velge en. Men jeg skal i hvertfall ha resten på ukens interiør ønskeliste.

Følg meg gjerne på snap: ayaromno

Klem

xoxo signature
 

Geometric Babyroom

babyrommet soft mint

Hei folkens! Deler litt detaljer fra babyrommet til lille Indigo. Nå har vi oppgradert med litt morsomme forandringer og tema er Geometric Babyroom.  Vi er fremdeles på grønnfarger for det gir en helt spesiell ro. Og fargevalget på rommet hans ble Soft Mint, Minty bBeeze og Sjøsmaragd fra Jotun. Minty Breeze har vi også i stuen. Vi har valgt å ha Soft Mint  kun på den ene veggen for vi har valgt en annen morsom plan for veggen ved siden av. Se bildet under.

Geometric wall baby room jotun minty breeze soft mintjotun sjøsmaragd, minty breezebabyrommet soft mint

Eric (han gule) har vært med Pappaen til Indie i over 20 år nå. Mens Rasmus fikk Indie på sykehuset når han skulle opereres for leppespalte. Så disse kameratene her betyr masse for oss.

babyrommet soft mint

Elsker disse gardinene! De passer perfekt på rommet til en ekte Prins….

image

Håper dere liker det. Nuss Aya

Dagens ønsketing til barnerommet: 

100945_1

Kay Bojesen Ape

xoxo signature
 

Pink Bliss

Hei hei fininger! Når typen hørte at jeg ønsket med et rosa soverom så fikk han helt bakoversveis. Men jeg hadde for lenge siden dannet et bilde i hodet mitt om hvordan det hele skulle se ut. Ja jeg ville ha rosa soverom, men ikke av prinsesse-slaget. Jeg visste første gang jeg så fargen utstilt at dette var looket jeg skulle gå for. Men for meg var det viktig at rommet ikke skulle bli typisk feminint, for jeg skal jo tross alt dele det med mannen min. Derfor har jeg valgt en kontrast vegg i kalkmaling fra Pure and Originals i fargen Elephant Skin, som en maskulin opposisjon. Igjen er jeg fremdeles forelsket i den deilige grønnfargen som jeg også har i stuen min, så den går også igjen på soverommet også. Denne gangen i gardinene som jeg har valgt å heise helt til toppen av det 260 cm høye taket.

Japansk seng på soverommet

Denne gangen har vi valgt å gå for janpansk sengestil. Jeg er så lei vanlige senger i den standardiserte høyden. Jeg føler også at det spiser mye av rommet. Med lav seng så får man mye mer ut av rommet og man får kontakt med gulvet på en helt annen måte. Man sover faktisk mye bedre etter min mening. Har ikke helt bestemt meg for om jeg vil ha tatamiseng, eller om jeg skal ha japansk sengeramme. Men tror det blir ramme. Uansett så må si meg veldig fornøyd med resultatet. Jeg tror faktisk soverommet er mitt favorittrom i hele leiligheten. Jeg er langt i fra ferdig, for venter fremdeles på nye møbler også pluss at vi skal ha integrert garderobe, men selv uten dem har jeg blitt så glad i dette rommet.

Farger:

Fargene på rommet er: Jotun Bliss, og møblene er malt i Jotun Sense (All maling er Lady Pure Color for den gir det beste matte resultatet etter min mening. )

Om det er noe du lurer på er det bare å sende melding eller legge igjen en kommentar<3  Følg meg gjerne på snap: ayaromano.

Nuss Aya

imageimage

Her fikk jeg inspirasjonen min. Jeg er helt gal etter disse fargene.

image

Arne Jacobsen Station Burgundy// Gant Elephant Grey Sengesett// Gant Sunday Tray
Har forelsket meg helt i disse her. Hjerte!!!!

xoxo signature
 

Stuen – Nordic Breeze

image

Hei folkens! Endelig begynner stuen å ta form. Jeg har lett overalt etter min favorittsofa, og valget falt på denne nydelige lakserosa tekstilsofaen med lekker tre-plate under. Jeg hadde skinn før, men syntes skinn kan bli litt glatt når man skal ha puter og diverse i, så da ble det tekstil denne gangen. Jeg er jo helt forelsket i marmor om dagen så fikk også kapret meg to pendel lamper som jeg har surret rundt to hylleben i lys eik. Fargen på veggen er fra Jotun og heter Minty Breeze og er absolutt en av mine favorittfarger om dagen. Og når man kombinerer den rolige grønnfargen med lakserosa, så får man en behagelig atmosfære man kan nyte hele dagen. Jeg er i hvertfall helt solgt.

Jeg elsker å innrede i hjemmet og har en brennende passion for interiør. Akkurat nå for øyeblikket skal alt være i nordisk stil. Jeg elsker Skandinavisk design, og spesielt dansk design. Håper dere liker det.

Vi er ikke 100% ferdig her enda, for det er en del som står igjen. Men jeg gleder meg til å vise dere når det er ferdig. Se også soverommet her.

Følg gjerne med på snap: ayaromano

Klem Aya

image

Kosekroken er på plass. Jeg har Marble taklampe#Elsk

image

Jeg bare elsker disse bildene her…. #lipstick forever

imagexoxo signature
 

Farge inspirasjon i heimen

Jeg har simpelten bodd på pinterest for å finne interiør stilen vi skulle gå for hjemme. Jeg er helt oppslukt i nordisk design om dagen og elsker det minimalistiske og moderne uttrykket som er i vinden i disse dager. Første steg ut var å finne ut hvilke farger vi skulle gå for hjemme.

Jeg har lenge siklet på trendfargene til Jotun og skulle ønske jeg kunne bruke alle. Hehe… men jeg måtte velge noen. Og hele poenget med alle fargene jeg har valgt er at uansett hvilket rom man ser inni så passer alle fargene sammen. Jeg har prøvd å holde meg til 2 hovedfarger som går igjen i nesen alle rommene.

Her er noen fargene jeg har valgt:

Stua: Jotun Minty Breeze

Soverommet: Jotun Bliss og kalkmaling fra Pure & Original (farge Elephant Skin)

Mathéo sitt rom: Jotun Soft Mint

Aldri mer bare hvitt! 

Jeg får helt angst av bare hvite vegger. Jeg elsker farger. Farger setter stemning på tilværelsen og skaper også en deilig husro for sjelen.

I neste innlegg så skal dere få se hvordan det har blitt på sove rommet.

Jeg jobbet hardt for å få til denne fargen på soverommet med tenke på at den er rosa, men vi løste det ved å ha maskuline detaljer også. Herregud som jeg elsker dette rommet nå.

jotun trend farger 2016

Fargen til stua (Minty Breeze, den mørkeste grønnfargen på bildet.) Fargen til lillegutt sitt rom: Soft Mint. Den lyse grønnfargen dere ser på veggen)

image

Her er fargene vi har valgt til soverommet….

Sjekk gjerne ut pinteresten min å få inspirasjon du også. Og følg meg gjerne på snapchat: ayaromano. Deler mine interiør ideer her.

Se hvordan stuen og soverommet har blitt.

Masse klemmer Aya

xoxo signature
 

Flyttefirma… Hvilket skal man velge?

Flyttefirma, nok esker, baby på slep. Det er så mye å tenke på. Flyttefirmaer, håndtverkere og bilvaskere har vært litt som gamle forhold! Mye vræl før man kommer til noen som endelig leverer godsakene:) Denne uken så er det flytting som har vært på agendaen, og etter mye research om hvilket flyttefirma vi skulle bruke, falt valget på gutta fra  Flytteflyt.com.

Flyttefirma eller flytte selv?

Det å bruke flyttefirma har vært en lifesaver for meg. Det har også gjort hele flytteprosessen til en ren kos faktisk. Gutta har vært så flinke og raske. I tillegg har de også tilpasset seg vårt behov. Noe jeg virkelig setter pris på. Vi har jo kjøpt en del nye møbler, så noe ble hentet i butikk og noe hjemme hos oss. Det kunne ikke blitt bedre. Jeg har brukt flyttefirma før, og vært misfornøyd der ting har blitt ødelagt og gått alt for sakte.  Men disse gutta leverte virkelig, så jeg må bare anbefale dem videre til dere andre som skal flytte. Flytteflyt leverte kvalitet og alle møbler kom helskinnet frem uten en eneste skramme.

Splitter ny leilighet

Følg med videre å se hvordan alt blir. Vi har hele uken hatt håndtverkere som har satt vårt personlige preg på leiligheten vår. Leiligheten er splitter ny. Ingen som har bodd i den tidligere. Det betyr to ting. 1) Ingen har driti i dassen for oss.  2) Alle vegger er hvite. (GRØSS!) Alt er også standarisert nå. Så det var ingen tvil om at vi måtte gjøre noen forandringer med en gang.  Vi skal ha nytt kjøkken, ny vask, servant og dusjhode på badet, nye farger på veggene og integrerte løsninger. Det blir så bra! Jeg vet at verden ikke ble til på en dag, så litt is i magen må jeg jo ha. Etter bare noen dager så må jeg si at det begynner å ta form. Gleder meg til å vise dere!

Klem

Fluttefirma flytteflyt.comimageimageimageimageimageimageimage

Lille Indie  var så flink under hele flyttingen. Det gikk forbausende smertefritt.

imageimageimagexoxo signature
 

Mor og Barn gruppetrening på SatsElixia

Hei folkens!  Jeg må bare skryte litt av mor og barn gruppetrening på SatsElixia. Jeg har gruet meg en stund til å gå på den tidligere og skjønner ikke helt hvorfor jeg ikke har gått før.  Så for meg at det kom til å bli stressende med en baby, så jeg begynte litt mykt i starten. Jeg startet da med å ha med sønnen min på minikids mens jeg trente i studio. Men plutselig fikk jeg øye på at de hadde Mor & Barn timer der jeg faktisk kunne ta med meg Indie inn på selve gruppetreningen. Jeg tenkte, “what the heck, let’s do this”, og kjørte på.

Hvordan fungerer gruppetrening for Mor og barn?

Mor og barn gruppetrening var ikke slik jeg hadde sett for meg det. Den var lagt opp til sirkeltrening, noe jeg satte veldig pris på. Sirkeltrening er jo kjempe gøy! Noen hadde babisene sine sovende i vogner inne i salen, mens de som var våkne ble plassert på matter i midten. Det er veldig bra tilrettelagt for de søte bebisene våre.

Dette var første gang Indie fikk sosialisere seg meg andre bebiser. Og vet dere hva? Han elsket det! Han gråt ikke en gang og bare smilte fra øre til øre. Gjett om jeg var stolt a! Dette var en time jeg virkelig satte pris på. Jeg kunne senke skuldrene uten å bli stressa, og heller fokusere på selve treningen. Skal si jeg ble sliten.

Jeg har vært så fornøyd med alle mine gruppetimer på SatsElixia, og må si det har vært et lite spark i rompa for meg. Jeg har trent masse saltimer før jeg ble gravid. Selv når jeg gikk gravid fikk jeg masse glede av saltimene. Og nå som jeg kan ta med Indie på trening gjør dette treningen mye lettere for meg.

Har du lyst til å trene gratis på SatsElixia? Les her!

Nå kan du få prøve gruppetrening på SatsElixia gratis frem til 15. mai, om du klikker på denne linken så vil du få et G. Anbefales på det høyeste da det virkelig er kvalitet på disse timene GAVEKORT. Wiiiihieu!

Masse nuss fra Aya

gruppetrening elixia

(Glemmer noen ganger å tøye ut, men det er jo så utrolig viktig. Gleder meg til neste gruppetrening).

xoxo signature
 

Tenk hvis jeg hadde blitt tvunget til å gifte meg med en mann jeg ikke elsket…

Har litt på hjertet i dag. For en ting vi ikke tenker over i det daglige er hvor heldige vi er som kan velge. Frie til å velge hva vi vil bli. Frie til å si hva vi føler og tenker. Og frie til å velge hvem vi vil gifte oss med. Selvsagt tenker du. Men la oss være ærlige. Vi vet jo at dette ikke er en selvfølge overalt. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort om noen skulle valgt min sjebne for meg.

I Kina for eksempel, er deg en stor politisk bølge som florerer. En gjeng kvinner har gått sammen for å stå i mot det forferdelige sosiale presset om å gifte seg før de blir 25. Herregud jeg er 29 og enda ikke gift. Vel, jeg er jo forlovet, men jeg stresser heller ikke med å få det unnagjort. Det skjer når det skal skje. I Kina er det nemlig slik at om du ikke gifter deg innen du er 25 så blir du sett på som “En leftover kvinne” i samfunnet. Også kalt for begrepet “Sheng Nu” og blitt en av de mest kontroversielle temaene i nyere kinesisk historie.

Jeg føler jeg har en plikt som kvinne født i et liberalt samfunn som Norge. Ikke bare meg, men også alle dere andre kvinner der ute. Jeg prøver med dette innlegget å hjelpe disse kvinnene å nå ut sitt budskap. Det skal ikke være slik at man må forte seg i hui og hast å gifte seg med en man ikke elsker bare fordi samfunnet sier at det skal være slik. Vi skal leve etter våre egne normer, og egne selvstendige valg. Fordi vi er intellektuelle kvinner som tørr å stå på egne ben.  Under er det en film med noen flotte kvinner. Og det er nettopp det de gjør.  Jeg elsker at disse kvinnene tørr å gå mot strømmen og følge drømmen. Og derfor skriver jeg dette innlegget i håp om at vi kan bidra med å gjøre en forskjell.

changedestiny sheng nu

“Se videoen under så skjønner dere hva jeg mener. Fikk tårer i øynene mine og kjente jeg ble ordentlig stolt av disse kvinnene.” #changedestiny 

 

På tide å oppgradere sykkel – slik lurte jeg typen

Hei fininger! I dag startet jeg dagen med å få kick. Kick som gjorde at jeg startet en aldri så liten spring-cleaning. Jeg begynte nede i kjelleren, for jeg ønsker meg nemlig en Rosa Fixie sykkel fra Bikester.no jeg så online før jeg la meg på mobilen. Dette ga meg en ide om hvordan jeg ENDELIG kunne kvitte meg med de ufattelig kalvbeinte 80 talls drogene vi har i kjelleren som lyser opp som to julegraner i juni hver gang jeg ser dem. 

image

Planen min er å kutte ned på bilbruken. Jeg er jo opptatt av miljøet og jeg liker å trimme. Så målet er å bruke sykkelen så ofte som mulig. Nå som Indie begynner å bli større så ønsker jeg også å skaffe meg sånn påheng som han kan ligge i.

Men du vet hvordan det er med de mannfolka. Man må skape en grunn for å få nye ting. Tihi <3 Og jeg TRENGER en ny sykkel. Men det kan ikke være en hvilken som helst sykkel. Er helt forelsket i disse Fixie-syklene som har blitt så poppis i disse dager.

image

Så hva gjorde jeg? Jeg bestemte meg for å lenke fast begge syklene våre for så å late som om jeg hadde mistet nøkkelen. Lenket også den ene sykkelen fast til naboens sykkel. KAOS! Så tok jeg av det ene kjede på den ene sykkelen. Kan også ha manglet litt luft i dekkene til slutt. Tihi!

Allerede nå visste jeg at Marco kom til å få hetta. Så hetta at han frivillig ville kjøpt ny sykkel til meg bare for å slippe å begynne på dette prosjektet. Tihiii, jeg vet det er litt utspekulert, men hva gjør man ikke når man er forelsket. Forelsket i en Fixie. Aaaaaaw! Blir nesten mo i knærne.

image

Når jeg kom hjem skrev jeg et hyggelig brev til typen:

imageimage

I hvertfall så funket planen min. Jeg fikk lov til å bestille meg en. Så da var det rett på bikester.no og skaffe seg en Fixie…i ROSA selvfølgelig. Om man skal ha seg sykkelutstyr så er dette siden å besøke. De har alt til kule priser.  Nå er livet slik det skal være. Til alle menn der ute: Happy Wife = Happy Life!

image
 

PROSJEKT SOVERUTINER

Som nybakt mamma er man fullstendig  nybegynner på det med leggerutiner. Jeg har nesten fortengt hvordan det var i starten når vi fikk lille Indie-gutten vår. Vi har brukte x antall timer på å vugge han opp og ned i alle verdens kombinasjoner. Vi har gjort “Squatten”, “Et-bens skyv”, “Humpedumpe” og Inidansk “Hiavatta”. Ja vi har rett og slett loffa rundt som to deperate foreldre i håp om at gutten vår omsider skulle falle til ro. I hvertfall for noen minutter. Vi hadde null rutine på nattesøvnen, og visste ikke hva vi drev med, noe som selvsagt er helt naturlig i starten. Men jeg husker hvor fortvilet jeg var.  Jeg snakket med venninner av  meg som hadde født samtidig som meg. “Min lille sover heeeele natta hu”. ” Hun sover hele dagen også, bla bla bla”. Og jeg tenkte selvfølgelig at det var noe meg eller at ungen min var annereledes enn alle andre barn.

image

Blir bedre etterhvert

I to måneder hadde jeg et rent helvete uten nattesøvn. Jeg prøvde å søke trøst og råd fra andre mødre der ute, og alle sa det samme: “Det blir bedre etterhvert”. Og det ble det faktisk. Plutselig så snudde det. Thank GOD! En natt så sov pluselig gutten min hele natten ut. Det var nesten så jeg trodde at noe var galt. Men nei da. Han sov fordi han var trøtt. Ok, da var jeg et steg videre i prosessen. (Det er klart at etter operasjonen har det vært ekstra vanskelig, men det er unntaksvis.)

Nå som jeg endelig har fått han til å sove om natten, fikk jeg en ny agenda: Få han til å sove av seg selv, uten at jeg trenger å vugge han opp og ned som en galing.

Prosjekt sov!

Nå som han er 5 måneder, tenkte jeg at jeg kunne innføre litt leggerutiner. Jeg har sittet mye på foreldre forumer og forhørt meg litt rundt hvordan andre gjør det. Det jeg fant ut var at mange klarte å få babyen sin til å sovne av seg selv. De hadde bare lagt babyen i sengen, og babyen hadde ligget og dullet litt med seg selv til han/hun omsider sovnet. Seriøst? Det er klin umulig med min kid tenkte jeg. Har prøvd dette ut og det resulterte bare i hyl herifra til månen.

Okey, så det funket kanskje ikke for meg. Jeg har heller begynt med mine egne rutiner. Når natten kommer så bruker vi som regel å bade litt. Jeg bruker bare vann uten såpe for å skåne huden hans mest mulig. Så tar jeg på han pysj etterfulgt med grøt mat slik at jeg vet at han er god og mett. Deretter ligger legger jeg han i sengen sin. Jeg tar alltid på Spotifylisten min med mine favoritt nattasanger og så setter jeg på nattlyset hans. Dette var veldig vanskelig i starten. Men ettersom jeg alltid gjør det samme hver kveld, har det faktisk blitt lettere å legge han. Nå trenger jeg ikke å vugge han så mye som før. Holder med at han ligger i sengen og at jeg stryker han på kroppen. En ting han alltid MÅ ha når han skal sove, er selvsagt smokken og “Bobbo” (kosefilla hans” Den har han elsket siden dag en.

Hvilket klokkeslett?

De fleste på forumene jeg satt på forteller at de startet leggerutinene allerede kl 18 og klar til legging kl 19. Yup, har prøvd ut dette også. Men min er lys våken da. Og uansett om jeg legger han ved det klokkeslettet, får jeg en lys våken baby fra kl  3-4 tiden på natten. Noe jeg ikke ønsker. Så min baby sovner ikke før ved 21-22 tiden. Og sånn er det. Da er han god og trøtt, sovner lett inn og våkner kun en gang ca kl 01 og kl 03-04 for mat. Ellers sover han helt til typ 6-7 på morgen.

Soving på dagtid

Her er faktisk min lille Prins blitt så flink. Han elsker å sove ute, så jeg bruker alltid å trille han på balkongen til hans sovner, eller går en lang tur. Da sover han lenge. Om jeg legger han inne, så sover han kun i typ 30 min. Så frisk luft er tingen. Jeg har også lest at om du lar ungen din sove ute, så får de bedre immunforsvar.

Slutte å sammenlikne seg med andre

En ting er sikkert og visst. Jeg har sluttet å sammenlikne meg med andre mødre. Alle barn er unike og har ulike preferanser. At ungen min ikke klarer å sovne til natta kl 19, gidder jeg ikke å få dårlig samvittighet for. Jeg gjør det som funker for meg. Noen dager er bedre enn andre. Vil bare videreformidle til andre nybakte og fortvilte foreldre der ute, som mine venninner sa til meg: “Det blir bedre etterhvert…”

Følg meg på snapchat: ayaromano. Deler vår daglige reise der.

image

Elsker denne! Det var en uro, men etter 5 måneder kunne jeg ta av  uro-toppen og bruke den som kun musikkspiller med nattelys.

image

Jeg fikk denne av mamma. Den gir fint nattelys, pluss at den automatisk skifter farge og lager strøm i vannet. Den går på ttidsintervall og man trenger ikke å sla den av. Fåes på Sprell tror jeg.

 

Ikke helt seg selv enda etter operasjonen

Dagene har gått ekstremt fort etter operasjonen. Hele 2 uker har gått nå siden leppelukking. Lillegutt begynner å komme til hektene sine igjen. Men når han begynner å bli seg selv igjen, så begynner noe nytt vi må bryne oss på.  Det var vært nok med to slitsomme uker.

Utslitt mor

Jeg har nesten ikke hatt overskudd til noe annet enn han og derfor har det heller ikke blitt så mye blogging. Jeg har ikke orket å trene noe etter operasjoenen. Den slitsomme perioden etter leppelukkingen har gjort meg helt utslitt. Og det henger igjen fremdeles. Heldigvis har jeg fått god hjelp av Marco. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten han.

Utfordringer vi har nå

Indie har litt problemer med å sove om natta fordi det klør så utrolig i munnen hans etter operasjonen. Jeg gir han kløestillende og det hjelper noe. Men problemet nå, ligger egentlig ikke i selve kløingen. Vi har begynt å gi Indie grøt. Noe som resulterte i at han ikke vil ha melk like mye. Dette er fryktelig frustrerende som mor. Har prøvd ulike former for mating. Og det virker som hans best liker å få maten med sprøyte. Flaske er ikke like spennende lenger. Å mate ha med skje får jeg ikke gjort enda, for han trenger å få maten godt bak pga ganespalten hans. Vel, noe utfordringer må man vel ha.

Smokk

Før leppelukkingen klarte ikke han å holde på smukken selv, men nå klarer han det fint på egenhånd. Når jeg gikk gravid sa jeg til meg selv at min  gutt ikke skulle ble en smokke-baby.  Men han elsker smokken sin og det har vært helt avgjørende for nattesøvnen hans. Nå kunne jeg ikke klart meg uten.

Når dette er sagt, er jeg bare glad for at gutten vår smiler og ler igjen. Han har så mye humor den gutten og det er en fryd å være Mammaen hans. Selv om han kan være krevende, men slik er det vel med alle barn. Man må se positivt på ting. Og det gode er at det går jo fremover.

Nå er lille Indie 5 måneder og tiden flyr….

Følg meg gjerne på snap: ayaromano. Deler vår reise der.

image

//

 

Til deg som sa æsj til et barn

Når jeg var på Riksen så møtte jeg som sagt en del andre spaltemødre som har gått igjennom det samme som oss. Blant annet møtte jeg en mor som hadde en sønn på 11 år, født med dobbel leppekjevegane-spalte. Han var nå inne for 3 operasjon på planen.  Samme operasjon skal Indie igjennom når han blir større. (For å forklare kort: Når man har kjevespalte har man ikke sammenhengende ben hele veien. Og for at hjørne tannen skal kunne vokse frem nå de implantere en bit fra hoftekammen.  Denne operasjonen gjøres når barnet er mellom ca 7-11, avhengig når de nye tennene vokser frem.)

Vel, når 2 spaltemødre møtes har man så mye å snakke om. Hun fortalte åpenhjertig om sin erfaring og fortalte meg at for dem så hadde det vært en litt bumpende tur.

Vi sto i kantina, og det var første gang vi hadde møttes. Jeg merket på hele henne at hun var ivrig etter å snakke. Og jeg var like ivrig etter å høre hva hun hadde å si. Hun fortalte meg noe som fikk hele meg ut av spill. Jeg ble rett og slett knust. Hun fortalte da Lillegutten hennes var bare spedbarnet og hadde enda ikke lukket leppen sin. De hadde gått ute blant folk, hvor en freidig og uforskammet dame hadde sett på han og sagt: “Æsj!”. Jeg trodde hun køddet med meg. Men hun var desverre dønn seriøs. Hva slags menneske kan si æsj til et uskyldig lite barn? Ikke bare et hvem som helst barn. Men et nydelig spaltebarn! Jeg rakk ikke å tenke før jeg braste ut i gråt. “Sorry”, sa jeg til damen. Jeg bare klarer ikke å holde meg. Det ble rett og slett litt for mye for Mammahjertet mitt å høre. Tenk hvis noen skulle sagt det om min lille baby? Jeg hadde sikkert usivilisert slått damen ned. Og ikke bare en gang. Hun fortalte meg også at de kom fra en liten bygd på landet.  Selv om det ikke er noen unskyldning, så skjønte jeg tegninga mer. Jeg og Marco bor jo i Oslo. Og her har alle vi har møtt bare vært søte, snille og svært potivite og støttende. Vi har aldri opplevde noe ubehagelig rundt spalten hans. Selvsagt opplevde vi at noen måtte snu seg to ganger. Men de avsluttet alltid med et hyggelig smil.

Så hvorfor er det slik? Bare fordi du er fra bygda så har du ikke vett nok til å vite bedre enn som så? Jeg skulle så gjerne visst hvem denne damen var. For da skulle jeg gladelig gitt henne et ansikt her på bloggen så folk skulle få visst sannheten om henne. En inhuman hjerteløs sjel.

Heldigvis var han bare en baby da og skjønte ikke mye. Men som mor er dette noe av det mest sårende man kan oppleve. Jeg håper vedkommende leser dette innlegget en dag, for kanskje hun klarer å suge til seg litt kunnskap. Når det er sagt fikk jeg møtt gutten selv. 11 år var han i dag. Og for en nydelig gutt han var.

Dette er en av grunnene til at jeg har valgt å blogge om vår reise som spalteforeldre. Jeg synes ikke det har vært nok fokus på det tidligere. Folk er så redde for det som er ukjent. Men med en gang man har kunnskap om noe så er det ikke lenger noe tema. Å ha spalte er ikke noe farlig. Barna våre er helt like som deres barn. De var bare født med en åpen leppe. Big deal?! Og etter 3-4 måneder så blir leppen lukket. De var perfekte før og de blir bare enda mer perfekte etterpå.  Folk må skjerpe seg. Håper dere kan dele dette innlegget for å skape mer fokus og kunnskap rundt det å være født med leppespalte. Og Gud forby, jeg håper ingen spalteforeldre og spaltebarn skal få oppleve noe lignende.

Følg meg gjerne på snap: ayaromano. Deler vår reise der…

image

Spaltebarn er like perfekte som alle andre barn #stoltmamma

image

Aldri vært stoltere noen sinne. Min største bragd i livet….

imageimageimageimage
 

Dagene etter operasjonen

Jeg er medlem av en  spaltegruppe på facebook der jeg kan søke råd, trøst, dele bilder og erfaringer som spaltemamma. Og der har jeg snakket med mange foreldre som forteller hvor fint operasjonen kommer til å gå osv. Men det alle glemte å fortelle meg var hvor forferdelig det skulle bli i tiden etter.

image

Jeg har ikke ord for hvor sliten jeg har vært, (og fremdeles er). Dagene etter operasjon var som sagt lillegutt helt ute av seg. Les mer om dette her. Men i en hel uke etter operasjonen har Indie vært veldig misfornøyd. Det har vært ektremt mye gråting og jeg har ikke kunnet gjøre noe annet enn å bære på han.  Han har nesten ikke spist og har som et resultat av det gått litt ned. Og ikke får han lov til å bruke hverken smokk eller ligge på magen i 14 dager. Det har vært veldig ufordrende. Vi har til og med hatt 3 netter etter hverandre hvor han nektet å sove. Selv om vi har gitt han paracetamol og flytende ibux hver 8. time, pluss kløstillende som vi fikk med fra sykehuset  var alt gærnt for han.

Det er ikke noe gøy som Mamma eller Pappa å måtte se gutten sin ha det slik. Det var vært forferdelig tungt, frustrerende og vondt. Til tider følte jeg meg nesten som en dårlig mor for jeg klarte ikke å gi gutten min det han trengte for å roe seg ned.

Fjernet sting

Selv om det gikk bedre og bedre for hver dag, så kan jeg trygt si at hele 7 dager etter operasjonen var like ille på hver sin måte. Dette er helt sikkert veldig individuelt fra barn til barn, men slik hadde  hvertfall vi det.  Etter en uke fjernet kirurgen på Riksen stingene hans etter å ha gitt han sove gass. Han kjente heldigvis ingenting. Nå er det 9 dager siden operasjonen og han er nå en ny gutt. Det hjalp veldig å få fjernet de vonde stingene for han klødde noe helt forferdelig.

Gjelder ikke alle

For å si det sånn så var nok vi lit uheldig med hvordan vår gutt taklet operasjonen. Jeg delte rom med en annen spaltemamma. Og jenta hennes var konstant blid. Så dette gjelder nok ikke for alle. Alle barn er forskjellige.

Overvelmende bra resultat

Jeg og Marco kan ikke gjøre noe annet enn å bøye oss i støvet for den jobben som kirurgene har gjort på Riksen. Selv kirurgene sa at resultatet var til og med enda bedre enn det de hadde planlagt. De har gjort en så bra jobb at man nesten ikke kan se at han har operert. Heads up! Vi er så heldige som får hjelp av verdens beste på spalte operasjoner. For de er faktisk verdens beste! Kirurger fra andre steder i verden kommer til disse for å få opplæring innen dette feltet. Jeg føler meg priviligert, stolt og heldig, og jeg ser opp til disse menneskene som har en så fantastisk givende og meningsfylt jobb.

Nok en gang en spesiell takk til kirurgen Pernille på Riksen som har vært enestående med Indie. Se så fin han er<3

image

Han må fremdeles bruke teip en stund til slik at arret skal bli penest mulig. 

image

Bare så det er sagt, så må jeg nok en gang si hvor forelsket vi var i han før operasjonen også. Jeg savner spaltesmilet hans. Han klarer ikke helt å smile ordentlig enda og jeg vet ikke når han vil klare det. Det er fortsatt veldig stramt rundt leppen hans. Har lest at det kan ta opptil 1 1/2 måned før han får smilet sitt tilbake. 

image

Go gutten til Mamma….du er helt perfekt!

Følg meg gjerne på snap: ayaromano. Deler vår reise der.

xoxo signature
 

Dag 2 – Operasjonsdagen

Hei folkens. Å oppleve at barnet ditt skal gjennom en stor operasjon i en alder av bare 4 måneder er tøft. Tøffere enn jeg trodde det skulle bli. Jeg ønsker å dele min opplevelse med dere.

Etter innleggelse dagen før, fikk vi beskjed om  stå klare kl 7.00 med Indie. Han var nybadet og hadde fastet siden kl 4 den natten. Siden har var den miste på avdelingen her, så var han første mann ut. Operasjonsrom nr 5 fikk han.

leppelukking leppekjevegane spalte

Kl.07.50: Bank bank bank! Det var Barbero som sto utenfor. Hun er spesialsykepleier og var den som skulle ta med Indie inn til operasjonsrommet. Som foreldre fikk hverken jeg eller Marco bli med inn. Så etter å ha gått den lange korridoren sto vi nesten gråtkvalt ved inngangen. “Ja da er vi her. Da kan dere si hade til han”, sier Barbero. Det gikk så fort at jeg nesten ikke rakk å tenke. Dette er siste gang jeg vil se det vakre fine spaltesmilet ditt, tenkte jeg. Jeg hadde en stor klump i halsen. “Mamma elsker deg!”, sa jeg og kysset han på kinnet. Nei fuck, it! Jeg klarer ikke å holde meg mer. Tårene kom og jeg vinket til jeg ikke så han mer.

Kl 8.00: Nå visste jeg at ha lå i narkosen. Heldigvis kjente han ingenting for han sovnet bare inn med sovegass-masken de ga han. Det var så nervepirrende. Jeg og Marco bestemte oss for å ta en kjøre tur ut bare for å få tankene på noe annet.

Kl.11.30: Et nytt bank kom på døren. Det var kirurgene og sykepleiene som kom for å si at operasjonen var ferdig. De fortalte oss at operasjonen var mer enn vellykket og at resultatet ble til og med bedre enn det de hadde forutsett. Jeg kunne  kke vært mer glad.  Mens jeg gråt av glede kastet jeg meg i armene på hoved-kirurgen som heter Pernille. “Tuuuuusen takk!”, sa jeg. Jeg hadde ikke andre ord.

Kl. 12.00: Nå fikk vi lov til å gå inn til han. Mathéo lå fremdeles i narkose og kunne våkne når som helst. Vi gikk mot sengen hans. Herregud der lå han. En ny Mathéo. Jeg kjente han ikke helt igjen. Han så så annerledes ut. Både jeg og Marco gråt igjen. Plutselig så begynte han sakte men sikkert å våkne. Han klarte ikke å gråte normalt. For han var ikke seg selv. Han var helt utafor og skjønte ingenting. Jeg så han hadde vondt for han begynte febrilsk å vri og vrenge seg. Jeg ble like hysterisk og begynner gråte. Denne gangen ikke av glede. Men av fortvilelse. “Stakkar han har vondt!”. Marco så på meg strengt og sa “Du har bare å gå hvis du ikke klarer å være sterk”. Jo Jo, sa jeg. Jeg klarer det sa jeg mens jeg prøvde å overbevise meg selv.

En svensk sykepleier hadde ansvaret for han på overvåkning. Hun var sikkert en hyggelig dame, men hun snudde seg mot meg og sa bestemt (på randen til sint): “Nu går det brrrrrra!. Jeg ble helt satt ut og klarte faktisk å roe meg. Jeg tror det var planen hennes.  Å sette meg ut. De ga han masse smertestillende, og vi så han sakte men sikkert roe seg ned.

Etter ti minutter fikk jeg endelig lov til å holde han. Det var en ubeskrivelig følelse. Det var som å holde barnet sitt for første gang igjen.

Resten av denne dagen var ganske forferdelig. Han var helt utenfor og klarte ikke å finne roen. Jeg kunne ikke legge han fra meg ett sekund, for da begynte han bare å gråte. Jeg gjorde alt for at han ikke skulle gråte. Jeg var livredd for at leppen hans skulle bli utvidet av at han åpnet munnen. Så det endte meg at jeg og Marco måtte vugge han rolig på skift ut dagen. Marco fikk bare være der til kl 11, så jeg måtte stå for vuggingen resten av natten. Jeg var så utslitt at det endte meg at jeg fikk et raseriutbrudd på Marco. Noe jeg aldri har fått før. Jeg var så sint på han siden jeg måtte være alene med Indie. Selv om det ikke var Marco sin feil. Men innerst inne var jeg nok mer redd enn sint. Redd for å være alene med han når han var så utafor. Den dagen spiste Indie nesten ingenting. Vi klarte kun å gi han 100 ml melk. Og vanligvis spiser han jo 150-170 per måltid.

Dette var ingen god dag. Selv om jeg var sliten, så handlet dette ikke om meg. Det handlet om Indie. Jeg ville ikke at han skulle ha vondt. Det var forferdelig å se han være så borte. Han var ikke seg selv på noen som helst måte. 3 timer usammenhengende søvn fikk jeg den natten. Jeg har hatt bedre dager….

Følg meg gjerne på snap: ayaromano (deler vår reise der<3 )

leppelukking leppekjevegane spaltexoxo signature
 

Dag 1 – Leppelukking på Riksen

Hei dere! I dag har jeg ekstremt mye på hjertet. Så mye at jeg rett og slett må skrive litt i flere puljer. Som dere vet har sønnen vår Indie (Mathèo Indigo) operert i dag for leppespalten sin. han er 4 måneder og hadde høyresidig leppekjeve ganespalte. Vi i første omgang bare forklare hvordan det var å bli tatt i mot i går på selve innleggelsen. I morgen skal jeg dele med dere hvordan det hele gikk.

Jeg hater å si sykehus, for ikke alle er syke selvom vi skal operere noe. Så sier fra nå av sier jeg hostpitalet. Når vi kom til hospitalet var den en del prosedyre-rutiner vi måtte igjennom:

  1. Først ble vi tatt inn til måling av vekt og lengde sammen med en hyggelig sykepleier.
  2. Så fikk vi møtt alle 3 kirurgene som skulle operere han. Det finnes så utrliog mange grader av spalter så de fikk sett på spalten og gjort sine vurderinger for hvordan de skulle operere han. Vi fikk vite at det kunne hende at i tillegg til leppe-lukking også ville lukke litt av ganen hans. Noe han egentlig ikke skal gjøre før han er ett år. De sa at de kom til å gjøre dette kun hvis de måtte, men at de helst ville unngå dette. Det har noe med at han er så liten. En slik operasjon ville plutselig blitt veldig omfattende, og meget tung og smertefullt for han etterpå. Men dette kunne de ikke 100% vite før selve operasjons-dagen.
  3. Etter kirurgene måtte legen se på han. Da ble det gjort en grundig sjekk av hjerte-lyd og vitale organer. Alt var i skjønneste orden.
  4. Til slutt fikk vi møte anestesilegen og hun fortalte rolig og informert om hvordan alt kom til å forløpe seg. Det kjipe var at for barn som er under 6 måneder så vi fikk ikke lov til å bli med inn. Men den gode nyheten er at før de stikker kanyler og andre ting i han så lot de han sovne med en maske med sove-gass. Ergo han kjente ingenting. Han fikk også hjelp til å puste under selve operasjonen. Så de hadde full kontroll.

Da hadde vi fått all informasjon! Og han var dermed ferdig innsjekket. Det eneste som gjensto var da å bade han ren og sørge for at han kom fastende 4 timer før operasjonen som var kl 08.00.

Nå er vi endelig ferdig med operasjonen og jeg har så utrolig masse å fortelle dere. Men må ta det i neste innlegg. Skal fortelle hvordan det hele gikk og hvordan det var som mor å måtte gi fra seg sin friske baby, for så å ta han i mot “syk”.

Følg meg gjerne på snap. Deler min reise her på Riksen. Brukernavn: ayaromano

imageimage

#TeamIndie

image

Stakkar han burde nesten fått en ny vask, etter all nussing fra mor.

imageimage

Da var vi ferdig. Etter overvåkning, fikk vi ta med han oss til rommet vårt. Her sover han nyoperert på Pappas fang.

xoxo signature